> fibonacci | zeckendorf | universal <

// Fibonacci-koding – selvsynkroniserende kode basert på matematikken bak det gylne snitt

0 tegn
0 tegn

>> funksjoner

[UNIVERSAL]

Universell kode

Fungerer for alle positive heltall uten ekstra parametere.

[SELF-SYNC]

Selvsynkroniserende

Kan gjenvinne synkronisering etter feil ved hjelp av mønsteret 11.

[MATHEMATICAL]

Gyldent snitt

Basert på Fibonacci-følgen og Zeckendorf-teoremet.

>> teknisk informasjon

Hvordan Fibonacci-koding fungerer

Fibonacci-koding bruker Zeckendorf-teoremet: hvert positivt heltall har en unik representasjon som en sum av ikke-påfølgende Fibonacci-tall. Koden er denne representasjonen i binær form (1 hvis Fibonacci-tallet brukes, 0 hvis ikke) etterfulgt av en ekstra 1 som avslutning. Mønsteret 11 forekommer bare på slutten av koden.

Eksempler på koding

Fibonacci: 1, 2, 3, 5, 8, 13, 21...

1 = F(1) → 11
2 = F(2) → 011
3 = F(3) → 0011
4 = F(3)+F(1) → 1011
5 = F(4) → 00011
12 = F(5)+F(3)+F(1) → 101011

Ingen to påfølgende Fibonacci-tall brukes
Mønsteret 11 vises bare på slutten av koden

Hvorfor bruke Fibonacci-koding

  • Selvsynkroniserende egenskaper
  • Ingen parametere nødvendig
  • Robust mot feil
  • Entydig representasjon
  • Matematisk eleganse

>> vanlige spørsmål

Hva er Fibonacci-koding?

Fibonacci-koding er en universell kode som representerer positive heltall ved hjelp av Fibonacci-følgen. Den bygger på Zeckendorf-teoremet og gir selvsynkroniserende koder der mønsteret 11 bare opptrer som avslutning.

Hva er Zeckendorf-representasjon?

Zeckendorf-teoremet sier at hvert positivt heltall kan skrives entydig som en sum av ikke-påfølgende Fibonacci-tall. Denne representasjonen ligger til grunn for Fibonacci-koding.

Hvorfor er koden selvsynkroniserende?

Mønsteret 11 altså to etterfølgende 1-biter forekommer kun i slutten av hvert kodeord. Dermed kan en dekoder etter overføringsfeil finne tilbake til ordgrensene ved å lete etter 11.

Hvor brukes Fibonacci-koding?

Fibonacci-koding brukes i forskning på datakomprimering, feilrobuste overføringssystemer og teoretisk informatikk. Den verdsettes hovedsakelig for sine matematiske egenskaper mer enn praktisk effektivitet.